Bittesmå, bundne kvinneføtter, lange halser påsatt ringer, plater som strekker lepper, omskjæring, tatoveringer og kutt for arrdannelse i mønstre. Vi mennesker har kreativt funnet på mange ulike kroppsmodifikasjoner for å markere tilhørighet til våre fellesskap.
Heldigvis har vi ofte vilje til å endre oss når vi blir klar over at noe vi gjør ikke gjør særlig godt likevel. Medisinsk etikk med sterke føre-var- og ikke-gjøre-skade-prinsipper er utviklet sammen med likeverdsprinsipper som universelle menneskerettigheter, barnekonvensjonen og likhet for loven.
På ett område bryter vi grovt med dette i dag. Gutter og de menn de skal bli har nemlig ikke rett til å bli voksne med kjønnsorganene sine intakte.
Alle jenter og kvinner vernes mot medisinsk unødvendig omskjæring av kjønnsorganet sitt gjennom lov om forbud mot kjønnslemlestelse.
§1 Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse.
Gjennom lov om rituell omskjæring gis ingen sønner av religiøst motiverte foreldre rett til å bli voksne med kjønnsorganet sitt intakt.
§1 Formål. Lovens formål er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte, samt sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig.
Hvorfor har vi ikke en kjønnsnøytral lov som verner alle barn likt? Hvorfor bruker lovene så ulike ord for disse skadelige og unødvendige kirurgiske inngrepene på barns kjønn? Blir all omskjæring av jenter og kvinner sett på som ondsinnet motivert? Blir omskjæring av gutter romantisert og bagatellisert?
Intensjonen til lov om rituell omskjæring er å redusere noen alvorlige risikoer ved omskjæring av gutter. Bakgrunnen for loven er at en gutt blødde ihjel etter omskjæring utført av en lege i Oslo i 2012. Gutten skulle vært ni og et halvt år nå.
Lov om rituell omskjæring setter hensyn til voksne sin ritualutøvelse over retten til egen kropp for gutter og de menn de skal bli. Loven kan lett brytes uten at det blir oppdaget også.»
Slik startet vi en kronikk som ble publisert på den internasjonale mannsdagen i 2021. Den kan leses i sin helhet her.
