Alle mennesker som har levd og lever i dag har blitt født hjelpeløse til verden. Vi har alle vært helt avhengige av i alle fall et minimum av omsorg og handlinger fra andre for å overleve.
Gjennom historien vår har mennesker utviklet mange ulike praksiser og skikker som man har trodd er viktige og nødvendige for noe. Mye godt har vi gjort. Men også mye mindre godt, ofte til tross for gode intensjoner.
Noe som er så fantastisk med oss mennesker, er at vi har vilje og evne til å finne på og forestille oss så mangt. Vi har også vilje og evne til å stille spørsmål ved våre påfunn og handlinger. Vi kan forestille oss og samarbeide om nesten hva som helst, og vi kan endre oss både alene og sammen når vi finner gode grunner til det.
Når det kommer til omskjæring av barn finnes det svært sterke grunner til å slutte med det. Hvem har ikke hørt om gutter som dør forårsaket av omskjæring? Eller oppdaget berørte klagere som står frem for å verne andre mot det som er gjort mot dem? Eller satt seg inn fagfolks kunnskap om hvor skadelig, farlig og unødvendig omskjæring er?
Vi må forvente av alle voksne at de kan ta nye valg og utvikle nye skikker og ritualer når det er gode grunner til det. Risikoer for utilsiktet skade kan reduseres, men ikke elimineres. Hver eneste rituelle omskjæring av en gutt er forbundet med alle risikoer og har livsvarige, negative konsekvenser. Dessuten er omskjæring farligere for barn enn for voksne, også når det gjelder anestesi, inkludert lokalbedøvelse, og en kirurg har ikke god kontroll på hvor hen bør skjære for best mulig resultat før penis er utvokst. Det er ikke en fordel å endre penis mange funksjoner, følelsesevne og utseende, verken med hensyn til hygiene, helse, seksuell helse eller en persons vilje og evne til å ha en viss tro. Vi er rene når vi har vasket oss, og vi må beskytte oss og våre seksualpartnere mot kjønnssykdommer på akkurat samme måte enten vi er intakte eller omskåret.
Myndighetene våre har plikt til å beskytte, og vi andre, personer og virksomheter, har ansvar for å respektere påfunnet de universelle menneskerettighetene. Vi mennesker har sterk felles interesse i dem. De er alle mennesker sitt forsvar i første linje og hjelper oss å beskytte alle mennesker likeverdig om mange nok tror, praktiserer og insisterer på dem.
Ingen mennesker eller fellesskap vil lide eller trues av at alle barn får rett til å bli voksne med kjønnet sitt intakt. De som mener at det å skille forhuden fra en gutt og fremtidig manns* kropp knytter familier og fellesskap sammen, tar feil. Slikt er ikke essensielt for familier og fellesskap. Når en familie og et fellesskap samles for å ønske et barn velkommen i familien og fellesskapet, så ser man at det allerede finnes familie og fellesskap å samle. De trenger bare å slutte med å insistere på å skjære gutter sin forhud av, og å ikke avvise eller eksludere ham og familien hans om han får være intakt. Å kutte forhuden av binder ikke noen ting sterkt sammen. Omskjæring kan tvert imot ta liv, forringe liv og kutte bånd til familier og fellesskap.
Vi mennesker har ikke avdøde slektninger som kikker oss over skulderen og håper at vi skal gjøre akkurat som dem. Om de kunne kikke oss over skulderen, så kan det godt hende at de nettopp ville ha advart oss mot å gjøre som dem i ett og alt. Spesielt når det kommer til noe så alvorlig som omskjæring av barn.
Alle gamle skikker er ikke verdt å bevare, og vi må kunne lytte til foreldre som har mistet barn på grunn av omskjæring, gutter og menn som forteller om at de har det vondt fysisk, psykisk eller begge deler av at de er blitt omskåret, og leger, sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere, barneombud og andre som advarer mot omskjæring av gutter.
Det er kun opp til oss som lever i dag å ta best mulig vare på hverandre, fra vi kommer hjelpeløse til verden. Det er bare opp til oss, og vi kan stadig ta nye valg og forbedre oss.
Det bør være vanskeligere å kutte forhuden av sin sønn eller en annen gutt enn å kutte ut deler av en tradisjon – eller bare utsette den til personen det gjelder er myndig og komeptent til å ønske selvstendig ønske seg en omskjæring og kunne forstå alle risikoer og konsekvenser ved det. Risikoene er størst for de aller yngste også, og en omskjæring er mye vanskeligere å utføre og oppnå ønsket resultat for på en penis som ikke er utvokst.
Her forteller et amerikansk, jødisk par om hvorfor de forlot omskjæringspraksis og hvordan deres familie og fellesskap reagerte på det. Vi anbefaler også sterkt å bruke en knapp halvtime på å se en dokumentar med danske Leo Milgrom og hans jødiske mor.
Organisasjonen Bruchim er til for jøder som bryter med omskjæringspraksis, men som likevel vil finne sammen i et jødisk fellesskap. Det er nemlig ikke alltid lett å bare bryte med deler av et fellesskaps praksiser dersom der finnes sterke lederpersonligheter som for eksempel insisterer på at omskjæring av gutter må skje, i skarp kontrast til andre verdier, normer og lover som finnes og man tror på. Men stadig flere jøder velger bort omskjæring, og noen bruker en velkomsseremoni kalt brit shalom uten omskjæring i stedet for brit mila med omskjæring.
Vi anbefaler å lytte til flere av stifterne av Bruchim, i podcast-episodene 303 og 304.
Til slutt vil vi legge til at det slett ikke kun er jøder som har omskjæringspraksis. Det er langt flere, for eksempel amerikanere, muslimer, noen kristne, noen afrikanske og noen asiatiske samfunn som skjærer om gutter også. Alle kjente samfunn som driver med omskjæring skjærer om enten bare gutter eller begge kjønn. I Norge og i andre land hvor det er sterk oppslutning om å verne alle barn likt mot omskjæring blir som regel hensyn til det jødiske omskjæringsritualet brit mila trukket frem som selve grunnen til at ikke alle barn skal få lik rett til å bli voksne med kjønnsorganet sitt intakt. Av den grunn løfter vi ofte frem jødiske intaktivister og jøder som har reformert ritualet og forlatt omskjæringspraksisen.
* En gutt kan forøvrig vokse opp til å ønske å ha en mest mulig kvinnelig kropp som voksen. Da er forhuden også viktig for et optimalt resultat.
