Vi ber om at alle må få en grunnleggende rett til å bestemme over, eie og forvalte egen kropp. Alle uansett alder, kjønn eller tilhørighet til en gruppe må gis de samme rettigheter til kroppslig autonomi i tråd med likeverdsprinsipper som universelle menneskerettigheter, barnekonvensjonen, likhet for loven og medisinsk etikk.
Vi ber om at alle barn må få den samme retten til å bli voksne med kjønnsorganet sitt intakt.
Vi ber om at lov om rituell omskjæring av gutter og lov om forbud mot kjønnslemlestelse av jenter og kvinner erstattes av en kjønnsnøytral lov som verner alle barn likt mot endringer av kjønnsorganet deres som barnet selv ikke har et spesifikt, individuelt, medisinsk behov for eller en vesentlig helsemessig nytte av.
Vi ber om økt respekt for likeverd og grunnleggende menneskerettigheter, inkludert at menneskerettigheten religionsfrihet ivaretas bedre for barn og de voksne de skal bli.
Ulike typer religiøst, kulturelt eller kosmetisk motviert kirurgi på kjønnsorganer bør forbeholdes myndige personer som ønsker dette utført på seg selv, og som er blitt godt informert om de ulike risikoer og konsekvenser som ulike kirurgiske inngrep har på kort og lang sikt.
Vi ønsker å verne også voksne mot skadelige inngrep som de sosialt kan presses til å gjennomføre av familie og fellesskap, spesielt de mest skadelige, men det er vanskelig å trekke opp grensene. Grenseoppgangene mellom ulike typer omskjæring og kosmetisk motiverte kirurgiske inngrep kan overlappe mye, for eksempel med tanke på noen typer omskjæring og estetisk eller praktisk motivert reduksjon av en stor klitorishette eller indre kjønnslepper hos kvinner, som i følge lov om forbud mot kjønnslemlestelse av jenter og kvinner egentlig er forbudt, men som praktiseres og markedsføres ofte kalt for intimkirurgi i Norge.
§ 1. Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse.
Det er dessverre ikke få jenter og kvinner som sliter med komplekser over utseendet på underlivet sitt, og det kan virke som det blir tatt altfor lett på at kirurgi skal hjelpe dem, og at det er for lite fokus på å se og behandle hele pasienten, pasienter som gjerne ikke har noe behov for eller nytte av kirurgi, som Julie forteller om her.
Når det kommer til unge menn som for eksempel kan ha fimose, trang forhud, så er det også svært viktig å gi dem behandling som bevarer hele eller mest mulig av forhuden. Først bør pasienten få en steroidkrem og instrukser i å bruke den sammen med forsiktig tøying over noe tid. Det er ofte tilstrekkelig. Om dette ikke gir gode nok resultater kan man øke omkretsen til forhuden ved å for eksempel lage flere, små, dorsale snitt støttet av sting. Alex Hardy er et eksempel på en klok ung mann med fimose som ble det han og vi anser som feilbehandlet, og det endte med at han ikke klarte å leve med det og tok sitt eget liv. Han etterlot seg et langt, vondt og innsiktsfullt brev som han ba alle lese for å forhindre at andre utsettes for det samme som ham. Moren til Alex sprer budskapet hans både i media og i bokform.
Det er for eksempel også viktig og riktig for noen å radikalt endre kjønnsorganet sitt til et som er mer typisk for et annet kjønn, noe som innebærer store, irreversible endringer, ofte inkludert tap av friskt vev og deler av kjønnsorganet. Men noen angrer også på å ha gjennomført dette.
Disse grenseoppgangene, dilemmaene og kontrastene synliggjør vi, men tar ikke stilling til her.
Vi ber om at vi verner likeverdig om alle barn sin helse, interesse og integritet.
Ingen regler uten unntakt, sies det imidlertid ofte. Vi må virkelig ha god grunn for unntak fra viktige regler som for eksempel en likeverdig rett for alle til å få bli voksne med et ubeskåret og intakt kjønnsorgan. En rett for alle barn til å bli voksne med kjønnsorganet sitt intakt må ikke gi bortfall av retten til individuell helsehjelp som for noen kan innebære kirurgi på kjønnsorganet, for eksempel om et barn med atypiske kjønnskarakteristika selvstendig og over tid har et sterkt og velbegrunnet ønske om å få mer typiske kjønnskarakteristika for ett kjønn, og er modent nok til å forstå de ulike risikoer og irreversible konsekvenser slik kirurgi har. Det sentrale er å ivareta hensynet til personen det gjelder sin helse, individuelle situasjon, motivasjon og samtykkekompetanse.
I tillegg til likeverdig vern av barn mot omskjæring ved lov, ber vi om økt innsats i samfunnet for å bekjempe myter om fordeler ved omskjæring, for eksempel en farlig myte om at omskårne menn ikke blir smittet eller kan smitte andre med HIV eller andre kjønnssykdommer, samt myten om jomfruhinnens eksistens og at en blødning ved første samleie skal inntreffe for å bekrefte et strengt sosialt ideal om såkalt jomfrudom. Jenter og kvinner har ikke en såkalt jomfruhinne, men en skjedekrans som skal og må være åpen for å slippe ut menstruasjonsblod.
Vi ber om at vi er føre vare og aktsomme med tanke på menneskerettigheter og medisinsk etikk så vi avstår fra å gjøre barn irreversibel skade eller urett og å utsette dem for risiko, smerte og traume uten individuelt vurdert medisinsk nødvendighet, behov eller nytte.
Omskårne barn og voksne har også behov for informasjon om måter de om mulig kan rette opp noen skader og plager de har som følge av tap av deler av kjønnsorganet sitt. Vi vil også be om at det offentlige både selv skal bli og gjøre helsevesenet og samfunnet bedre kjent med ulike muligheter for dette, og at det tilbys mulig helsehjelp til de som trenger og ønsker det.
Vi ber om at alle barn og voksne uansett kjønn må eie og bestemme over kroppen sin.
Vi ber om en aldersgrense på 18 år for mannlig omskjæring.
